Taushetserklæring mal: slik lager du en NDA på norsk
Før du viser en forretningsidé, en prototype eller interne tall til noen utenfor virksomheten, kan det være lurt å få på plass en taushetserklæring. Her forklarer vi hva en taushetserklæring er, hva den bør inneholde, og hva den kan og ikke kan beskytte deg mot.
Oppdatert 5. oktober 2026 · 3 min lesing
Hva er en taushetserklæring?
En taushetserklæring er en avtale der den ene eller begge partene lover å holde bestemt informasjon hemmelig, og bare bruke den til et avtalt formål. Den kalles også konfidensialitetsavtale, og på engelsk NDA (non-disclosure agreement).
Det finnes ingen formkrav for en taushetserklæring. Den er som hovedregel bindende når begge parter har akseptert den, for eksempel ved å signere på papir eller med elektronisk signatur som BankID.
Når trenger du en taushetserklæring?
- Før du presenterer en forretningsidé for en investor, partner eller produsent.
- Når en frilanser, konsulent eller leverandør får innsyn i intern informasjon.
- Ved samtaler om samarbeid, oppkjøp eller fusjon.
- Når du deler en prototype, kildekode eller et produkt som ikke er lansert.
- Når du deler kundelister, prisstrategier eller økonomiske tall.
Vær klar over at ikke alle vil signere. Mange investorer signerer for eksempel sjelden taushetserklæringer på et tidlig stadium. Da må du vurdere hva du er komfortabel med å dele uten.
Ensidig eller gjensidig?
I en ensidig taushetserklæring er det bare den ene parten som får taushetsplikt. Det passer når bare du deler informasjon, for eksempel når en konsulent skal få tilgang til systemene dine.
I en gjensidig taushetserklæring har begge parter taushetsplikt. Det passer når begge skal dele informasjon, for eksempel i samtaler om et samarbeid. En gjensidig avtale oppleves ofte som mer balansert, og kan være lettere å få signert.
Dette bør stå i en taushetserklæring
- Partene, med navn og organisasjonsnummer eller fødselsdato.
- Formålet: hvorfor informasjonen deles, og hva den kan brukes til.
- Hva som regnes som konfidensiell informasjon.
- Vanlige unntak, for eksempel informasjon som allerede er offentlig, som mottakeren hadde fra før, eller som må gis ut etter lov.
- Hvem mottakeren kan dele informasjonen med internt, for eksempel ansatte og rådgivere som trenger den.
- Krav om å levere tilbake eller slette materiale når samarbeidet er over.
- Hvor lenge taushetsplikten varer.
- Eventuell konvensjonalbot ved brudd.
- Lovvalg og verneting.
Prøv å være konkret når du beskriver hva som er konfidensielt. En avtale som sier at «alt» er hemmelig, kan være vanskelig å håndheve og kan oppfattes som urimelig.
Hvor lenge bør taushetsplikten vare?
For vanlig forretningsinformasjon er to til fem år vanlig. Informasjon blir ofte mindre sensitiv over tid, og en svært lang taushetsplikt kan være vanskelig å forsvare.
Forretningshemmeligheter, som oppskrifter, kildekode eller kundedata, er i tillegg vernet av forretningshemmelighetsloven så lenge de faktisk holdes hemmelige og oppfyller lovens vilkår. Mange avtaler tar derfor inn at taushetsplikten for slike hemmeligheter varer så lenge de er hemmelige.
Konvensjonalbot
En konvensjonalbot er et beløp som er avtalt på forhånd, og som skal betales ved brudd på avtalen. Fordelen er at du ikke må bevise hvor stort tapet ditt er, noe som ofte er vanskelig når hemmelig informasjon har kommet på avveie.
Beløpet bør stå i forhold til verdien av informasjonen. Er konvensjonalboten urimelig høy, kan en domstol sette den ned. Avtal også om konvensjonalboten skal være det eneste du kan kreve, eller om du i tillegg kan kreve erstatning for et større, dokumentert tap.
Hva en taushetserklæring ikke kan gjøre
En taushetserklæring kan ikke hindre noen i å varsle om kritikkverdige forhold på lovlig måte, eller i å gi opplysninger til offentlige myndigheter når de har plikt til det. Urimelige vilkår kan også bli satt til side eller lempet etter avtaleloven.
En taushetserklæring er heller ikke det samme som en konkurranseklausul. Vil du hindre noen i å jobbe for en konkurrent, gjelder egne regler, særlig for ansatte. For ansatte står taushetsplikten som regel i arbeidsavtalen, og arbeidsforholdet har egne regler.
Denne guiden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning om din situasjon. Gjelder det svært verdifull informasjon, avtaler med utenlandske parter eller avtaler knyttet til et ansettelsesforhold, bør du snakke med en advokat.
Vanlige spørsmål
Er en taushetserklæring juridisk bindende?
Ja, som hovedregel er en taushetserklæring bindende når begge parter har akseptert den. Det finnes ingen formkrav, så elektronisk signatur fungerer også. Urimelige vilkår kan likevel bli satt til side.
Hva er forskjellen på NDA og taushetserklæring?
Det er det samme. NDA står for non-disclosure agreement og er det engelske navnet. På norsk sier man taushetserklæring, taushetsavtale eller konfidensialitetsavtale.
Hvor lenge gjelder en taushetserklæring?
Så lenge som står i avtalen. To til fem år er vanlig for forretningsinformasjon, mens forretningshemmeligheter ofte vernes så lenge de faktisk holdes hemmelige.
Hva skjer hvis noen bryter taushetserklæringen?
Du kan kreve konvensjonalbot hvis det er avtalt, eller erstatning for tapet ditt. I alvorlige tilfeller kan du be domstolen om midlertidig forføyning for å stanse videre bruk. Snakk med en advokat hvis det skjer.
Kan jeg bruke en taushetserklæring for ansatte?
For ansatte står taushetsplikten som regel i arbeidsavtalen, og arbeidsforholdet har egne regler. En vanlig taushetserklæring passer best for samarbeidspartnere, investorer, leverandører og frilansere.
Rettfram er ikke et advokatfirma og gir ikke juridisk rådgivning. Malene våre er generelle dokumenter som du fyller ut selv, og de erstatter ikke råd fra en advokat. Trenger du råd om din egen situasjon, snakk med en advokat.